Omtale på vg.no

MALLORY PARK RACING CIRCUIT (VG) Sikkerhetsbeltene klemmer, det er klaustrofobisk trangt, lyden er vanvittig og nervene like tynnslitte som dekkene ser ut.

SingleSeater_V_Caterham_largeBanemannskapet kobler trykkluftstarteren til girkassen, får fart på veivakselen, og kjører opp turtallet i enorme brøl. Formel 1. En av verdens raskeste biltyper, fra 0-100 km / t på under tre sekunder. Den vil parkere et F16-fly i akselerasjonen. Toppfarten på vår modell er 300 km / t.

Amatører

Rundt 25 amatører har meldt seg på Formel 1 Racing Experience denne dagen. Vi er på racingbanen Mallory Park i nærheten av byen Hinckley i Leicestershire, halvannen time nord for London.

Å kjøre Formel 1 for en som ikke har gjort det før, vil føles vanskelig, forteller erfarne instruktører. Det tar tid å lære seg biltypen, som akselererer og bremser raskere en stort sett alt annet som finnes på fire hjul.

Håndterer du ikke redskapen på en skikkelig måte, er du en fare for deg selv og andre. Det betyr et opplegg med en gradvis tilvenning til fart og krefter.

Spartansk

Formel 1-bilen fra Tyrrel har ikke giring fra rattet slik som på moderne formelbiler. Den røde bryteren til høyre på dashbordet utløser skumlegging av bilen hvis det begynner å brenne, og man ikke kommer seg ut.

De første rundene kjøres i en «vanlig» sportsbil med instruktør som veileder i detalj om sporvalg, hvor vi skal bremse, skifte gir og svinge. Neste trinn er en økt med instruktør i en åpen sportsbil, en avlegger av Lotus. Gradvis gjennom økten avtar instruksjonene, for nå er det like før deltageren slippes alene ut i en «singelseater», først Formel Opel Lotus, så Formel 1.

Jeg har nevnt toppfart og akselerasjonen til både de som vil og ikke vil høre. Jeg har egentlig vært ganske breial i noen uker nå. Men nå angrer jeg alt.

Det er lettere sagt enn gjort. Rattet er klikket på, beltet strammet, hjelmen skrudd ned over hodet og jeg har fått to puter i ryggen for å rekke frem til pedalene.

Det er trangt og jeg får ikke luften ned i lungene. Jeg tenker på Schumacher som trakk seg fra comeback på grunn av nakken, på Ayrton Senna som møtte døden i en Formel 1-bil, og på Felipe Massa som nylig så vidt overlevde, etter å ha fått en metallfjær i hjelmen i 270 km / t. Og jeg tenker på brann.

Ikke villmann

Instruktørene viser meg brannknappen som kan skumlegge bilen i løpet av sekunder, men snakker om alt jeg ikke skal gjøre.
– Hva du enn gjør, ikke gir i starten av svingen «Djevelens albue».

Gir du gass i «alle hårnålsvingers mor» får du garantert spinn på bilen og fyker baklengs inn i murveggen. Gass aldri før du har alle fire hjul rett frem. Kjører du villmann og skader bilen, krever vi en egenandel på 20.000 kroner.

Man hersker visst over krefter som en trollmann. Det skaper mildt sagt en viss redsel.

– Vanvittig

Formula_1_large– Helt sykt, fantastisk og rått. Jeg klarer ikke å finne noen andre ord for dette, sier Erik Myrstad (23). Han og kameraten Bjarne Silden (23) har bladd opp rundt 20000 kroner hver, for å få kjøre superbiler på bane.

– Jeg har drømt om dette i fire år, og i april bestemte jeg meg for å gjøre noe med det, sier Erik.

Kameratene valgte å bruke pengene på Formel 1 i stedet for på sydentur. Smilet går rundt etter åtte runder i Formel 1-bilen, og Erik Myrstad får ros av instruktøren etter endt dyst.

– Andre giret var litt ekkelt, men jeg synes jeg fikk en fin flyt og hadde god fart gjennom svingene. Det er første gangen jeg kjører på bane, sier han.

– Dette er jo mye morsommere enn å reise til Syden for å drikke øl, ler Erik Myrstad.

Dyttes i gang

Bilen dyttes i gang av tre mann. Jeg får tegn om å sette den pekefingerstore girspaken i første gir, slippe kløtsjen forsiktig ut.

Jeg honker ut på banen, girer forsiktig opp, og kjører rolig gjennom første sving. Så gir jeg gass. Det sier pang. Bilen skyter fremover som en rakett (i alle fall føles det sånn), og jeg hyler ut i enorm glede. Det er fantastisk å sitte så nær bakken, med vinden susende rundt hjelmen.

Iiiiik, jeg har glemt å trekke ned visiret, og får en mygg i brillen. Løfter en hånd fra det firkantede rattet på størrelse med en syvende sans, og lukker hjelmen.

Etter første runde er nervøsiteten blåst bort – av 550 vanvittige hestekrefter og omtrent 130 desibel i ryggen. Visstnok mer bråk enn et fly som tar av.

Kveler bilen

Det er vanskelig å gire, og etter tre runder kveler jeg bilen i en nedgiring til hårnålsvingen. Full stopp og armene i været. Etter å ha fått hjelp til å starte bilen på giret, bestemmer jeg meg for våge litt mer. To ganger tråkker jeg gasspedalen helt inn på rettstrekket.

Farten ut av svingen var nok for liten til at de ble tidsmessig toppnotering, men likevel, det er en ekstrem fartsfølelse. Jeg når ikke mer en stusslige 160 km / t på rettstrekket med maksfart drøyt 210 km / t. Men det føles mye raskere.

Jeg får et klapp på skulderen, et «very good» og i karakterkortet er dommen «A good allround drive at a fair speed». Høflige engelskmenn!

Her er bilene

Porsche GT 3 – Terningkast 4
Caterham Super Seven – Terningkast 6
Formel Opel Lotus – Terningkast 6
Formel 1 Tyrell – Terningkast 5

Les artikkelen på vg.no